Knut Steen er født i Oslo 1924 og studerte ved Kunstakademiet under Per Palle Storm og Stinius Fredriksen fra 1945. Fra i begynnelsen å arbeide i et naturalistisk formspråk utviklet han ganske snart et mer forenklet og abstrahert figurativt uttrykk. Steens  monumentale skulpturer har enkelte ganger vakt debatt, slik som det "virile" minnesmerket over arbeiderdikteren Rudolf Nilsen (Oslo 1953), rytterstatuen av Olav Kyrre (Bergen 1998) og ikke minst den sterkt omstridte 8 meter høye statuen av kong Olav, bestilt, men avvist av Oslo kommune, og senere reist i Gulen i 2007.

Knut Steen har arbeidet både med granitt, betong, stål , bronse og marmor. Et kjennetegn ved hele hans kunstnerskap er den sterke sanselighet og livsvilje skulpturene uttrykker. Dette fellestrekk har vært forsøkt forklart  med Steens sykdomshistorie i ungdommen, med lange opphold på tuberkulosesanatorier frem til en stor lungeoperasjon i 1951. Avgjørende for hans kunstneriske utvikling  ble det også at han omkring midten av 70–tallet bosatte seg fast i Toscana, og gjennom møtet med Carraras unike marmorindustri og håndverkstradisjoner mottok nye impulser. Lett abstraherte marmorfigurer med anatomisk motiv;  kvinnekroppen eller omslyngede kjærlighetspar, ofte med litterære eller mytologiske referanser, blir nå dominerende.

Marmoren, som blir hans hovedmedium, blir ofte bearbeidet til en nesten  gjennomsiktig tykkelse som får stenen til å synes puste og gi inntrykk av en letthet som kan bli ført vekk med vinden. Ved sin søken etter skjønnhet plasserer Steen seg i opposisjon til samtidskunstens dominerende agendaer, og blir en bevarer av de klassiske idealer. Selv formulerer han sitt mål med disse ordene: "Jeg ønsker å se marmoren flyte i luften og å føle bronsen bevege seg under mine hender. Jeg vil at noe levende skal springe ut av et stykke papir".

I fjor, i en alder av 84 år opplevde Knut Steen den ære at det ble åpnet en skulpturpark på skipsreder Anders Jahres tidligere eiendom Midtåsen i Sandefjord. I samme by finner man også det som blir betegnet som et høydepunkt i etterkrigstidens billedhuggerkunst, hans hvalfangstmonument i bronse fra årene 1955–60. Blant mange andre offentlige arbeider: "Shetlands–Larsen", Bergen ,1995.  "Hexacord", Musikkhøgskolen i Oslo, 1989. "Metamorfose", Den norske Ambassade, Washington D.C., 1987. "Aurora", Regjeringsbygget, Oslo, 1982.  "Aurora og Sapfo", Oslo konserthus, 1981. Monument Colin Archer, Larvik, 1980. "Okeanos døtre", Rådhuset, Oslo, 1975.  "Nike", Sjømannskolen i Tromsø, 1967.